Lyderhorn rett til værs

Lyderhorn rett til værs 4 sykepleiere

Vi hadde ett mål: få undertegnede til å segne om i det vi slenger oss ned på toppen, kvalm, hodepine, flytende hode og press i brystet. Klarte vi det? NEI!!

Vi kjørte til Lyderhornsveien og parkerte sånn litt lovlig, rompetasken festes og praten sitter løst i ca 2 minutter.

Så blir det tyst, veldig tyst. Stigningen er der med en gang. Regnet kommer også med en gang.

Meeeen, gir vi oss? NEI!

Renate (gasellen i følget) spretter lekent oppover, hun har for sikkerhetsskyld bare trent styrke en times tid rett før avreise. Vi andre kommer etter for å si det sånn. Men motet og håpet er der. Kan jeg klare å får noe smuss på hjerte rytme opptaket som jeg har koblet på meg? Bare te å gje pedal!

Vi klatrer og klatrer, sikten er null og regner siper ned. Ingen tegn til press i brystet, kvalme eller synsforstyrrelser. Kun sting i venstre skulder, flytende hode og lett hodepine. 

Når vi er kommet ca 20 min oppover velger vi å snu (JA! vi innser nederlaget, fornuften får seire for en gangsskyld). Føret er horribelt og ingen har tenkt ende opp som gamle damer med lårbeinsbrudd.

Det er faktisk vanskeligere å klatre ned igjen, ikke spesielt bra veivalg for de med høydeskrekk eller klumpfot.

Vi gjør oss klar for nye tokter. Onsdag førstkommende vandrer vi Askøy`s flotteste tur:) 

Bli med da vel!