GULLFJELLET 987 MOH
Vi startet tidlig i dag, enda det er søndag og hviledag:)
Det er en kjøretur på 45 min fra hjemmet til vi ankommer Gullbotn.
Tursekkene var pakket med regnjakke, ekstra ulltrøye, god matpakke, drikkeflaske, kikkert og fotoapparat. Vi hadde en guide med oss som også var utstyrt med kart og kompass, noe som er ekstremt viktig i fjellet. Tåken hang så tett over fjellene at vi lurte på om det var vits å gå oppover, men KOM AN vi har da ikke kjørt så langt for å snu igjen.
Vi rusler med freidig mot oppover og tar til høyre ved første veiskille. Etter kort tid oppover kommer vi til tåken og første varde. Vi tar et rådsmøte.
Lysten på å fortsette er stor, vi enes om å fortsette så lenge det er god sti. Når vi ankommer varden hvor vi må ta den store avgjørelsen går det 3 min så fordufter all tåken. Valget er enkelt. VI VIL OPP!
Nå er det flott kroppsarbeid og god treningsøkt som venter oss. Men overhode ikke avskrekkende. Vi jobber oss oppover og får mer og mer fantastisk utsikt å nyte. Det blir endel fotopauser, men på tur er det også veldig viktig å NYTE!
Fargne som kler fjellet i dag er GULL, er det derfor fjellet heter Gullfjellet??
Terrenget er lett bratt, men god sti på tross av endel gjørme. Ikke vanskelig å gå her nei.
Etterhvert som vi kom oppover og verden åpenbarte seg for oss, fikk vi ett dilemma. Høydeskrekk. Jeg har selv ikke høydeskrekk, men har annen form for skrekk. Så jeg kan forestille meg hvordan det er å bli utsatt for noe man oppriktig er redd for. Heltemodig fortsetter strikken å tøyes for skrekkens eier, men på nesten 800 moh velger vi å snu. Bud nr 1, snu i tide.
Vi satt oss da ned og nøt en aldeles nydelig lavkarbomatpakke:) før vi ruslet nedover igjen.
Vi har hatt en aldeles fantastisk dagstur som alle i "husmorform" kan gjennomføre. Men passer nok best for dem som nyter høydedrag.
Konklusjon: Reiser definitivt tilbake for fullføring:)
