Ulriken opp 2 personer
I dag har jeg fått på meg en haug med ledninger for å overvåke hjerterytmen, og det er ensbetydende med å finne en bratt og lang sti for å utfordre skrotten.
Siden Stoltzen er stengt, ble valget Ulriken opp fra banens stasjon. Jeg våget meg ikke alene, så min lille søster måtte være med som bistand. Målet var å gå det jeg orket for å se om jeg klarte å fremprovosere det ubehaget jeg fikk da jeg gikk opp stoltzen i vår. Da snakker vi om trykk/press i brystet, vannvittig høy puls, kvalme, hodepine som varte i 14 dager, synsforstyrrelser og "flytende" hode. Kroppen blir også tung som bly og vil ikke gå mer.
Vi gikk på oppover, og ga 80-90% hele veien og etter ca 15 min kjenner jeg at pulsen er høy, hodet begynner å flyte og jeg er småkvalm, men det gir seg fort. Hodepinen kommer etter noen minutter og varer etterpå. Kroppen blir så tung og jeg vil/klarer ikke gå det forteste jeg kan lenger.
Det fine med Ulriken er at det går mye oppover, men også endel bortover, så det kan ikke sammenlignes med Stoltzen.
Men disse tøttene gir seg ikke på tap, her er det bare å gå til topps. Regner siler ned i store mengder, det er ganske glatt og gjørmete enkelte steder på stien, så derfor skal vi belønnes med banen NED igjen:) Vi holder så pass fokus og tempo at det ikke er noe skvaldretur, og jeg må innrømme at det var fandenivolsk innstilling som tok meg til topps.
Det var mye folk ute å gikk til Bergens tak, og siste stykket var det (heldigvis..) køtendens:) Da jeg kom til toppen var jeg fryktelig kvalm i ett minutts tid, men ellers var alt fint.
Tiden ble på 1 time, og det er jeg fornøyd med. Nå noen timer senere har jeg nesten fått varmen i meg igjen og jeg kjenner en svak hodepine.
Jeg er spent på hva som kommer frem etter målingene i morgen, men tror ikke jeg får noe konkrete funn. Jeg var i for god form i dag:)
