Når livet brått og brutalt endrer seg

Tragedien på Utøya rammet hele Norge, og den rammet min familie altfor hardt. Vår sønn kom hjem, fysisk frisk, men med en baggasje som han godt kunne vært foruten.
Pga dette har jeg vært stille her på bloggen min en stund, men jeg kommer nå sakte men sikkert tilbake.
Jeg vil dele et dikt med dere som min mor har laget til minne om ungdommen som var på Utøya.
Livet er skjørt, ta vare på deg selv og alle rundt deg.
Stopp opp og prat med hverandre, vis omsorg og omtanke. Ikke bare i dag og i morgen, men for all fremtid!


VI STÅR SAMMEN

et dikt av Marit Tonning



Skyfri himmel - Fuglesang Barnelatter og glede

Sorgløs ungdom barbent i det grønne gresset

Ja, vi elsker vårt lille vakre land !



Brått forandrer alt seg

En bombe - Et stort smell Knuste vinduer - Knust glass

Sirener - Fortvilte mennesker

Hva skjer, med vårt lille vakre land ?



Et skudd - Flere skudd

Redsel - Flukt - Død - Fortvilelse

Fuglene blir stille - Barnelatteren blir borte Gresset er ikke lenger grønt

Latter blir til gråt Glede blir til sorg Mørke - Stillhet

Hva skjer, i vårt lille vakre land ?



Vi våkner - Vi reiser oss - Vi står sammen

Vi omfavner hverandre og trøster hverandre

Vi går videre - hånd i hånd

Det er tungt, men vi skal klare det !

Noen trenger hjelp på veien videre

Vi rekker ut en hånd - og hjelper hverandre på den tunge ferden

Vi har mistet mange på veien, men vi har dem med oss i våre hjerter

De skal minnes i kjærlighet De skal minnes i verdighet

Vi står sammen Sammen i sorg - Sammen i glede



Langt der fremme kan vi skimte skyfri himmel

Vi hører fuglesang langt borte

Vi hører barnelatteren komme tilbake

Vi ser en spire til nytt grønt gress

Vi ser en spire til tro, håp og kjærlighet

Vi tørker tårene Vi går videre - hånd i hånd

Vi står sammen - alle - i vårt lille vakre land.