Fabelaktig lørdagsaktivitet

I 23 varmegrader bærer det til skogs for å plukke blåbær. Vi bestemmer oss for å kjøre til Hanevik og finne godsakene der. Pga ormen lange er vi ikledd sjøstøvler. Allerede ved turstart kommer første severdighet; et lam med hodet omtrent bakfrem/oppned. Først trodde vi at den bare så rart på OSS, men lammet hadde faktisk en skevhet i nakke/rygg som førte til at hodet satt feil på kroppen. Stakkars, vi både diagnostiserte og behandlet lammet i våre tanker. Hovedpersonen gikk forøvrig noe ubesværet (eller??) og beitet videre.
Vel, vi kunne ikke utgjøre noe forskjell for stakkaren, så vi vandrer videre mot målet; plenty med blåbær. Skvaldringen går av seg selv (hva ellers med 2 kvinnfolk på tur?), solen skinner på skyfri himmel, bærene klinger i spannet og der kommer hylet fra ene kvinnfolket. Hun ble stukket på innsiden av låret, nærmest i Østerdalen av en klegg. Da var kampen i gang. 2 minutter etterpå kommer neste hyl fra hinn kvinnfolket; padde i sikte (øøøh, trodde det var en orm da).

Vi fortsetter målbevisste mot blåbærhaugen, men underveis underer enne kvinnfolket på om alt det som står foran oss på stien ikke er kantareller?? herremilde, e du svidd eller?? Det er jo litt tidlig da, sa eksperten som tok feil. Det bugnet av kantareller foran oss. Dette fører til at blåbærbrillene detter av og kantarellkikkertene kommer på i en fart. Ene gledeshylet etter det andre høres nå i skogen, spannene våre bugner i gul kantarell. Iveren blir så stor at ene kjerringen forsvinner i myren med et brak, og hun sliter virkelig med å komme seg opp igjen. Hun står der med myrmasse til lårene og detter fremover, men det viktigste er å få reddet fangsten hennes, så tar vi henne senere. Det endte bra; kantarellene,  blåbærene og damen kom helskinnet fra det.

Etter en times tid har vi kommet til veis ende og vi er kjempefornøyde med fangste, skravla går enda. Når vi er kommet tilbake til porten, ser vi plutselig enda mer kantareller i stikanten. Jeg fjerner en stein som skjuler en STOR, gul kantarell og grebber den til meg. I grebbeøyeblikket, ser jeg en stor brun padde som ikke ser happy ut for innblandingen fra meg. Jeg trekker til meg kleptomanpølsene mine, men har ikke tenkt å gi meg på tap. Finner en pinne og pirker han litt i bakparten, til slutt flytter han seg motvillig, men da dukker det opp en mindre padde under ham. Herremilde, vi tok de midt i akten! Vi e øvegjidde! Når sjokket og vanntroen har lagt seg og vi er ferdige med å korse oss over det skammelige som vi har bevitnet, kommer jammen santen kleggen og gjør et siste forsøk på å ta seg til Østerdalen. Det blir et nytt krigshyl fra den berørte, og der kommer jammen bonden joggende for å se hvem som døde. Jeg må berolige ham med at det ikke er noen fare, bare kvinnfolk på tur:)