VEIN TILBAKE

VEIEN TILBAKE

Sammen fant vi styrke

til den tunge veien tilbake

Mil etter mil ble tilbakelagt

Vi var spent og vi var stille

Vi pratet vi lo og vi gråt

Men vi var sammen og

ingen plass var tom

Vi står sammen i sorg og glede

Veien føltes uendelig lang

men omsider var vi fremme

Med tårer i øynene og en klump

i magen gikk vi ombord i fergen

som skulle bringe oss over til øya

Vi gikk i land - det var stille

Øya lå der i vakker vårsol

Vi ruslet rundt på den lille øya

Så liten den var, så naken og sårbar

Historiene ble til virkelighet under

vår rusletur på øya

Alt det forferdelige som skjedde her

ble så nært - så brutalt

Roser - bilder - dikt

Tente lys - en siste hilsen

fra mamma og pappa, fra

kjærester og venner

Alt dette har sin egen historie

sin egen sorg og smerte

Alt dette var minner om tapte liv

Midt oppi all denne sorgen

viste naturen seg fra sin vakreste side

Solen blinket i vannet, himmelen var blå

fuglene kvitret i trærne

og var opptatt med å bygge rede

Marken bugnet av blåveis

som åpnet seg mot vårsolen

Det var som om naturen våknet til liv igjen

uten å ta hensyn til alt det som var skjedd

Kanskje VårHerre hadde skjenket øya

ekstra mange blåveis denne vårdagen

Som for å gi trøst til alle dem som

har mistet sine kjære

Gi håp om et liv videre

Sorgen vil alltid være der

Vi kommer aldri til å glemme

Når jeg finner en blåveis på min vei

vil jeg stoppe opp og tenke på

alle dem som mistet livet

Mine tanker vil gå til

alle dem som mistet sine kjære

Kanskje vi kan gå den veien sammen

For sammen er vi sterke

Marit Tonning